Aktivhus eller passivhus?

For å takle de store utfordringene knyttet til klima er det ikke til å unngå at de fleste av oss må forandre vårt levesett, inkludert måten vi bor på. Heldigvis skjer det stadig nye utviklinger når det kommer til miljøvennlige hus. Passivhus som sparer energi er en av løsningene, men nå har også aktivhus begynt å bli en populær metode å bygge en bolig som er bra for både helse og miljøet. Det er fort gjort å bli litt forvirret av begreper som passivhus og aktivhus. Hva bør du velge og hva er forskjellene? Det skal vi nå se litt nærmere på.

  • Vi må endre vårt levesett til å bo mer miljøvennlig
  • Aktivhus er bra både for helsen og miljøet

Faglig uenighet om passivhus

Du har kanskje hørt om passivhus? Hovedkravet for å kunne klassifisere en bygning som passivhus er at energibehovet reduseres med opptil 25 % gjennom tiltak som ekstra varmeisolasjon og tetthet. Konseptet ble utviklet i Tyskland, og det er også der det har blitt bygget flest slike hus. I Norge pågår det fremdeles diskusjoner både i byggebransjen og politisk om hvorvidt dette er noe det skal satses på eller ikke. Det er faglig uenighet om passivhus er den beste måten å redusere bygningens energiforbruk på. Tilhengere av aktivhus mener det trengs en mer helhetlig filosofi, og at det å tette til huset ikke er bra nok.

  • Et passivhus betyr et godt isolert og tett hus
  • Aktivhus betyr en helhetlig tilnærming til alle ledd i byggingen

Et aktivhus er tilpasset lokale værforhold

Hovedformålet med et passivhus er altså å spare energi under bruk, og måten dette gjøres på er å sørge for at minst mulig varme tapes. For å oppnå optimal tetthet er det nødvendig å bruke mye plast og andre lite pustende materialer, og derav er det flere som stiller spørsmål med hvor sunt inneklima det blir i det ferdige huset. Et aktivhus derimot, skal bygges med miljøvennlige, biologiske og pustende materialer som tre. Til isolering brukes gjerne et produkt som består av 80 % luft. Det er også viktigere å tilpasse huset til de lokale forholdene, en å følge en oppsatt standard.

En byggemetode med helhetlig fokus på miljøet

Dette med fravær av standardisering er noe av det som gjør aktivhus til en god løsning. Flere som jobber med å få innført passivhus vil også ha en lovbestemt og streng standard for hvordan de skal bygges, men kritikere har påpekt at en slik stivbent tilnærming fort vil virke mot sin hensikt, og at det vil hindre reell nytenking rundt miljøvennlige boformer. Ved å gå for et aktivhus støtter du samtidig en mer dynamisk og helhetlig byggemetode som hele tiden søker etter nye og bedre løsninger, heller en å kjempe for en ferdigbestemt måte å gjøre det på.

Sunt klima og naturlig lys

Det viktigste for at huset skal kunne kalles et aktivhus er at det bygges med miljøvennlige og pustende materialer, og at det er tilrettelagt for fornybar energi, gjerne med solcellepanel. I tillegg fokuseres det på et sunt inneklima og at det er mye naturlig lys fra store vinduer. Utover dette er det åpent for mange ulike løsninger og konsepter for å oppnå disse målene, og individuell tilpasning er noe som det oppmuntres til. Det er ikke uten grunn at stadig flere velger å kalle aktivhus for fremtidens hus, og at populariteten vokser raskt både hos politikere og hos miljøbevisste utbyggere.

Et aktivhus er et hjem du vil trives i

Vi håper du nå har en bedre forståelse for hva aktivhus og passivhus er, og at det blir lettere å velge. Hovedforskjellen er at et passivhus benytter alle midlene de kan, inkludert plast, for å redusere energiforbruket, mens et mer fleksibelt aktivhus også har fokus på dette, men i tillegg tenker på at alle materialene er miljøvennlige og at det skapes et sunt inneklima. God luftkvalitet og mye naturlig lys gjør at aktivhuset føles godt å oppholde seg i. Det er slik vi møter utfordringene med å få til et grønt skifte, ved å gjøre endringene til noe positivt som samtidig forbedrer livskvaliteten.